Bokmålsordboka
rute 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rute | ruten | ruter | rutene |
| hunkjønn | ei/en rute | ruta | ||
Opphav
gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'Betydning og bruk
fastsatt, foreskrevet vei (som person eller befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Eksempel
- legge opp rute for ferieturen;
- SAS flyr ruten Oslo–New York;
- gå i fast rute
Faste uttrykk
- i rute(komme) til fastsatt tid, holde ruten